Mangler plass til 298 lærlinger

Av i overkant 1.000 søkere, står fortsatt nærmere 300 yrkesfagelever i Østfold uten læreplass. Det er en liten bedring fra i fjor, men fortsatt ikke godt nok, mener Elin Tvete, som leder opplæringskomiteen i fylkeskommunen.
– Vi må knekke koden for hva som må til for at en bedrift skal ta inn en lærling. Jeg tror mange er usikre på hva som kreves av dem, men å ta inn en lærling er et kvalitetsstempel. Det betyr at bedriften får inn en nyutdannet og nytenkende person som kjenner til den seneste utviklingen i faget, sier Tvete.

To per tusen innbyggere

Fylkeskommunen tok tidligere i år initiativ til en intensjonsavtale som sier at alle Østfold-kommunene årlig skal ta inn to lærlinger per 1.000 innbyggere. For Moss og nabobyene betyr det en dobling av dagens nivå. Fra 32 i fjor, tar Moss kommune i år imot 37 lærlinger. Det er ordfører Tage Pettersen (H) godt fornøyd med. Han har likevel utfordrer rådmannen til å finne plass til to flere.
– Både offentlige og private bedrifter må bli flinkere til å ta inn lærlinger, og skolen må i større grad gi ungdommen råd i hvilke fag det er lurt å velge. Vi er ikke tjent med å utdanne ungdom til arbeidsledighet, sier Pettersen, som i går ønsket 18 nye lærlinger velkommen.

Les også: Kun halvparten av østfoldingene får læreplass

Blant de heldige utvalgte, er Malin Mari Solberg (18), Gina Helene Sanderød Karlsen (17) og Mikaela Loktu (17). De tre helsefag-elevene fra Malakoff videregående skole gleder seg til å ta fatt på læreperioden ved Peer Gynt Helsehus i Moss.
– Det er spennende at vi kan jobbe på et sykehjem i vår egen kommune, sier Loktu.
Flere fra hennes klasse står uten læreplass i år, forteller hun.
– Det er dumt at ikke alle får muligheten til å være ute i praksis og i stedet må gå på skolen.

Les også: Her er årets lærling

Holder skolen ansvarlig

Både Tvete og distriktssekretær Ulf Lervik i LO Østfold tror løsningen på plassmangelen er at kommunene innfører en såkalt «lærlingklausul» etter modell fra Oslo. Det innebærer at det tallfestes hvor mange lærlinger en bedrift må ha for å vinne et offentlig anbud. I Oslo ligger er dette satt til ti prosent.
– En sånn type modell bør Østfold også innføre. På den måten trenger vi kun å forholde oss til bedrifter som tar samfunnsansvar ved å bruke lærlinger, sier Lervik.
Regiondirektør Roald Guldbrandsen i NHO Østfold mener på sin side at det må stilles strengere krav til skolene og elevene.
– Næringslivet skriker etter godt kvalifiserte elever, og for bedriftene er det viktig med gode resultater fra grunnskolen og oppover. Jeg har møtt mange bedrifter i Østfold som er konkurransedyktige internasjonalt, og skal de fortsette som det, må de ha toppkvalifiserte lærlinger, sier Guldbrandsen.

Les også: Forstår skepsis til å bli lærlingbedrift

Næringslivet må forholde seg til de lærlingene som finnes i fylket, svarer Tvete.
– De elevene vi har er gode nok. Hvis de blir kjent for lette av næringslivet, må næringslivet være med og løfte dem opp og fram, sier hun.