Nyheter

Nesten 40 prosent mer effektive

Anmeldte saker som samler støv hos politiet har lenge vært et problem i Østfold. Nå har de ryddet opp.

Bilde 1 av 2

Ved utgangen av forrige måned hadde Østfold politidistrikt 2.192 restansesaker som er eldre enn tre måneder. Dette er saker som enten fortsatt er under etterforskning, eller som har blitt oversendt påtalemyndigheten uten at tiltale har blitt tatt ut ennå.

– Vi har hatt en jevn nedgang siden starten av året, forteller Kåre Solvoll, sjef for allmennseksjonen i Retts- og påtaleenheten.

Tallet er ventet å synke ytterligere innen utgangen av denne måneden.

Har slitt i flere år

Oslo statsadvokatembeter gjennomfører årlig en inspeksjon av de forskjellige politidistriktene. Der har Østfold lenge scoret dårlig når det kommer til etterslep av saker som fortsatt er under etterforskning. Senest i 2013 ble situasjonen beskrevet som «alarmerende». Ifølge førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim ved Oslo statsadvokatembeter, skal Østfold politidistrikt evalueres på nytt i slutten av desember.

– Restanser er noe som står høyt oppe på listen over ting vi ønsker en redegjørelse for.

– Hvor stor andel restansesaker eldre enn tre måneder er godt nok for dere?

– Hvert distrikt har sin egen måloppnåelse, men det er urealistisk å tro at det skal være null, svarer han.

Prioritert

For Østfold politidistrikts del var målet å redusere tallet med 20 prosent i løpet av 2015.

– For mange restansesaker som blir liggende er et område vi har slitt med. Det er den mørke skyen som tynger oss, og som vi skal ha et knallhardt fokus på. Det er prioritet nummer én, sa politimester Steven Hasseldal ved starten av året da antall restansesaker lå på 3.579.

Det målet har de dermed nådd for lengst.

– Vi er veldig fornøyde med det. Fra å være en versting i klassen, får vi nå besøk fra andre politidistrikt som ønsker å lære av oss. Jeg tror ikke noe annet politidistrikt har hatt en så kraftig reduksjon i restansene som det vi har hatt i år, sier Hasseldal nå.

Han mener årsaken til at de har klart å få tallet ned er sammensatt.

– Det skyldes ingen enkelttiltak, men summen av mange, sier han og legger til at de nå forsøker å oversende nesten halvparten av sakene til påtalemyndigheten allerede den første uka.

– Er dere bekymret for at det vil kunne gå utover kvaliteten på politiarbeidet?

– Nei, vi tror snarere tvert imot at det blir bedre. Det at vi er tett på og gjør etterforskningsarbeidet tidligere, betyr blant annet at vitner husker saken bedre, svarer han.

Halvparten sluttet

En av årsakene til at det gikk over tre måneder før en sak ble henlagt eller det ble tatt ut en tiltale i hele 3.579 av sakene i fjor, skyldtes en stor utskifting av politijuristene.

– Vi hadde en forferdelig høy turnover. I fjor sluttet 50 prosent av juristene på ett år. Det har vi jobbet med, blant annet ved å se på lønn og trivsel til de ansatte.

– Hvordan ser det ut nå?

– I år har vi knapt hatt noen som har sluttet, så tiltakene har virket.

Fører til redusert straff

Even Rønvik, en av de mest rutinerte forsvarerne i Moss, er godt kjent med problematikken.

– Det hender ofte at det dukker opp tiltalebeslutninger hvor handlingen skal ha skjedd for mer enn ett år siden, sier han.

Dermed brytes Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som blant annet skal sørge for at personer får en rask rettsprosess. Resultatet blir at retten ofte må gi redusert straff. Senest i forrige uke ble en mann i 60-årene fra mossedistriktet dømt til 18 måneders fengsel, fordi han hadde mishandlet sin kone og stedatter over flere år. Åtte av disse månedene ble gjort betinget, fordi saken hadde ligget ett år hos politiet før den ble oversendt statsadvokaten.

– Det er en gjennomgangsmelodi fra de tiltalte at lang saksbehandlingstid har gjort det tyngre for dem. Mange lever i uvisshet og må sette livet på vent, sier Rønvik.

Wenche Flavik, Moss tingretts sorenskriver, sier de ikke har noen oversikt over hvor mange av dommene de har gitt som har endt i redusert straff på grunn av lang saksbehandlingstid.

– Det har vært en del slike saker, men jeg vet ikke hvor stor andel av totalen det er snakk om.

Flavik har derimot merket seg at situasjonen har blitt noe bedre den siste tida.

– Mange av de siste sakene våre er av nyere dato, så det tyder på at ting går i riktig retning.

Mer fra Dagsavisen