Nyheter

Nå lukter det grønt i Moss

Å gjøre Moss til en grønnere by vil bli kostbart, men tiltakene kan være verdt det, tror eksperter.

Bilde 1 av 2

Etter at samarbeidsavtalen til de borgerlige ble presentert denne uka, er det liten tvil om at MDG har fått en fast hånd på roret og endrer kursen mot en grønnere kommune.

Mens posten «Miljø» inneholder halvannen side med prioriterte tiltak, har «Kultur» kun fått to korte punkter.

– Vi har ikke prioritert å øke noe annet enn det som ligger i Kulturplanen, sier Sindre W. Mork, tidligere leder av Skole-, oppvekst- og kulturvalget. Han skal nå lede det nyopprettede Miljø- og samferdselsutvalget, med MDGs Jonas Sjolte som nestleder.

Vil gjøre det letteste først

Mork mener fremkommelighet i byen er det viktigste miljøtiltaket i årene framover. Det vil alene koste mellom 200 og 300 millioner kroner, tror han.

– Det vil så klart ikke bli så omfattende som beskrevet i KVU-en for en samferdselsløsning for Moss og Rygge, men det vil være kostbart. Vi vil gjøre det letteste først – de tiltakene som synes godt og som ikke er så kostbare for kommunen. Vi får en stor samferdselsløsning senere, og da er det ikke vits i å gjøre ting nå som vil bli løst likevel. Derfor vil vi ta de dyreste tiltakene senere.

– Hvor stor del av budsjettet vil gå til miljøtiltak?

– Først skal vi se hvor mye vi får gjort i 2016 som det allerede er penger til i budsjettet. Deretter skal vi jobbe med handlingsplanen fram mot sommeren og se hvor mye rom det er til andre ting. Det føler jeg det er en enighet om. Vi får ikke gjort alt med én gang; det er tross alt en fireårsplan, svarer han.

– Bevisst ineffektivt

Jørgen Randers, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, skrev et leserinnlegg til DN forrige måned der han påpeker at MDG-politikken er et brudd med fortida i betydningen av at det ikke sikter mot kostnadseffektivitet, men heller økt tilfredshet.

– MDGs program er bevisst kostnadsineffektivt. Det leder ikke til høyest mulig vekst i BNP, valutainntekt og forbruk. Men jeg tror MDG har rett: et flertall vil få det bedre om MDGs program ble satt ut i livet, skriver professoren, som har forsket på klimapolitikk i rundt 40 år.

Snorre Kverndokk, leder ved Senter for energi- og miljøøkonomisk forskning (CREE), sier noe av det samme.

– Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom gevinstene man får i kommunekassa og gevinstene som gagner innbyggerne best. Samfunnsnyttige løsninger er ikke nødvendigvis positive for kommuneøkonomien, påpeker han.

I samarbeidsavtalen legges det blant annet opp til å redusere bilbruken i sentrum. Det krever ifølge Kvernbrokk tilrettelagte byplaner og nye, betydelige investeringer.

– Transport vil nok være det viktigste i et grønt skifte, blant annet for å unngå for mye trafikk i sentrum. I Oslo vil det nok legges opp til et bilfritt sentrum i framtida. Det vil også gjelde mindre byer som Moss. Bilfritt sentrum vil kreve investeringer, og det vil påvirke budsjettet til landets kommuner, men på sikt vil det være gunstig for folk som bor der, sier han.

Billigere drift på sikt

Rådmann Bente Hedum ville i gårsdagens Moss Dagblad ikke svare på om den ambisiøse klimapakken til det nye bystyret gir henne en budsjett-hodepine. Ordfører Tage Pettersen (H) innrømmer imidlertid at de prioriterte miljøtiltakene vil merkes i kommunekassa.

– En del av tiltakene vil ha en viss kostnad, for eksempel når vi sier at vi skal bruke en spesiell teknologi i byggingen av Hoppern skole. Men selv om mange av disse tiltakene er dyre å investere i, vil de føre til billigere drift på sikt.

– Er du bekymret for at dere har forpliktet dere til litt for mange og litt for dyre miljøtiltak?

– Nei, svarer han kontant.

Ville ha 20 mill. til sykkel

MDG selv føler ikke at de har for ambisiøse mål med tanke på kommuneøkonomien.

– Er du bekymret for at satsingen på miljøpolitikk vil gå på bekostning av andre tjenester?

– Nei, svarer både Benedicte Lund, MDGs påtroppende varaordfører, og listetopp Jonas Sjolte. Sistnevnte mener en del av motivasjonen til å utbedre sykkelveinettet i byen faktisk er å spare penger.

– Det er veldig mye billigere å drifte et sykkelveinett enn et bilveinett, sier han.

Under forhandlingene krevde MDG at det skulle brukes 20 millioner kroner i året på sykkel. I dag bruker kommunen fire millioner, noe MDG til slutt fikk presset opp til seks.

– Er det nok til å nå målene deres?

– Det er nok litt snaut, men en god start, sier Sjolte.

Mer fra Dagsavisen