Nyheter

Minoritet i minoriteter

– Mange i min situasjon går gjennom en identitetskrise som ødelegger livene deres, sier Omar Akhtar.

Hvem: Omar Akhtar (18)

Hva: Bifil muslim fra Moss.

Hvorfor: Har skrevet en kronikk i Aftenposten om skyteangrepet på homonattklubben Pulse i Orlando i USA. Mottok nettopp hederspris fra Kirkeparken videregående skole for sitt arbeid for likeverd.

Hvordan var det å få hedersprisen?

– En ære, men noe av æren må også gå til elevene ved Kirkeparken. Jeg kan snakke om likeverd og mangfold i det uendelige, men ingenting skjer før elevene selv jobber for det samme.

Du har skrevet en kronikk i Aftenposten om din opplevelse av å være skeiv og muslim. Hvordan er det å tilhøre to minoriteter?

– Vanskelig. Jeg risikerer at majoriteten ikke respekterer meg, men også at jeg ikke møter aksept i minoritetssamfunnet, for der er jeg jo også en minoritet. Altså passer jeg ikke inn noe sted. Mange i min situasjon går gjennom en identitetskrise som ødelegger livene deres. Jeg har gått gjennom det selv, men har slått meg til ro med den jeg er.

Har du møtt mye motstand i det muslimske miljøet?

– Ja, jeg har opplevd mye negativitet. Støtten fra ikke-muslimer har vært overveldende, men blant muslimer er aksepten for skeive personer nærmest ikke-eksisterende. Jeg tror mye av forklaringen ligger i hvordan de er blitt lært opp og holdninger innad i miljøet. Indoktrineringen i koranskoler og moskeer er basert på en veldig ortodoks fortolkning av religionen. Jeg har ikke blitt konfrontert med negative kommentarer personlig, men i kommentarfeltene er det mange som skriver at jeg ikke kan være muslim når jeg er skeiv og at legning er et valg, og at jeg velger å synde. Hadde jeg vært heterofil, ville det vært en selvfølge at jeg kan elske hvem jeg vil. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke gjelder for skeive muslimer.

Les også: – Slike steder er det største symbolet på trygghet. Nå er det revet bort.

Du skriver også at masseangrepet i Orlando har alt med religion å gjøre. Hva mener du med det?

– Det er mange komplekse årsaker til slike angrep, men vi kan ikke se bort fra at religion og ideologi er viktige faktorer. Ganske mange av terrorangrepene de siste årene er blitt utført av muslimske fundamentalister, og da får vi ofte høre at det ikke har noe med islam å gjøre. Det er bra at mange mener det, men vi kan ikke bekjempe ekstremisme hvis ikke vi ser hvor nært knyttet det er til religion.

Hva kan vi lære av massakren?

– Det viser seg at gjerningsmannen oppsøkte moskeer som hadde besøk av en veldig kontroversiell talsperson og at han sagt mye negativt om liberale muslimer og skeive personer. Derfor mener jeg at vi må kartlegge det muslimske miljøet og finne ut hvilke deler som jobber for integrering og samhandling, og hvilke deler som direkte og indirekte oppfordrer til undertrykking og diskriminering. I tillegg må vi se på hvilke problemer som oppstår når ortodokse talspersoner får lov til å tale fritt i koranskoler og moskeer.

Du har blitt hyllet i sosiale medier for kronikken din. Hva tenker du om det?

– Jeg ser ikke nødvendigvis på meg selv som veldig modig, men jeg tenker det er viktig at noen tar debatten.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da jeg var yngre, var det nok Narnia-bøkene.

Hvem var din barndomshelt?

– Florence Nightingale.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har selektiv hukommelse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Alt som har med menneskerettigheter og likeverd å gjøre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Bestevennen min.

Les også: Amal Aden: Stolt og sta

Mer fra Dagsavisen