Øst politidistrikt må spare inn 40 politijobber

– Det hjelper lite at justisministeren tilfører stillingene han har lovet, når det samtidig kuttes kraftig i andre deler av budsjettet, påpeker politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt.

Han, som lederkollegene hans i resten av landet, opplever at nettoøkningen i antall politistillinger ikke på langt nær er så stor som behovet tilsier. Det får konsekvenser.

I mål med bare halvparten

Justisminister Anders Anundsen (Frp) lovet som regjeringsfersking i 2013 at politiet skulle få penger til 1.000 nye stillinger innen 2016 var omme, skriver Dagbladet. Tall fra Politidirektoratet viser at politidistriktene bare er blitt 500 flere til nå, melder samme kilde. Det merkes også i Øst politidistrikt.

– Vi har besatt stillingene vi har fått penger til. Men jeg kan også bekrefte at vi ved utgangen av juli hadde 40 færre stillinger besatt enn det vi skulle hatt. Etter april har det ligget på mellom 40 og 60 stillinger. I tallene ligger det også en del sivile stillinger, men det er klart det merkes likevel, i takt med stadig flere øremerkinger og innskjerpede målkrav på ressurskrevende områder, sier politimesteren til Moss Dagblad.

52 millioner mindre

Politidistriktene opplever at det kuttes på andre poster, som igjen gjør at de blir tvunget til å spare inn på stillinger for å få budsjettene til å gå opp.

– Regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre. Slik havner vi økonomisk i spagaten. Vi har prioritert beinhardt, men kravene og forventningene til politietaten har aldri vært større. Innen avbyråkratisering og effektivisering kuttes det en viss prosent hvert år, og i tillegg får vi kutt som er avsetninger til direktoratet for å finansiere sentrale prosjekter. Ettersom du drar med deg kutt fra år til år, har vi på tre år nå 52 millioner kroner mindre å drive polititjenester for. Det sier seg selv at det går ut over noe, sier han.

Prøver å skjerme

Stillingene er mest utsatt, for flere faste kostnader er bundet opp, som husleie, bilpark og straffesakskostnader.

– Vi har et økonomireglement som vi plikter å følge, påpeker Hasseldal.

Han prøver så godt han kan å skjerme prioriterte oppgaver, som grov vold, seksuelle overgrep og responstid. Men konsekvensene av for få ansatte kan bli lengre saksbehandlingstid for både straffesaker og sivile saker, ifølge Hasseldal.

Skjerpede målkrav som tar opp ekstra mye ressurser er eksempelvis antall uttransporteringer av personer som blir utvist og raskere etterforskning av vold- og overgrepssaker der barn er ofre eller vitner.

– Det er viktige områder, men også oppgaver som krever store ressurser og tar fryktelig mye tid, forklarer politimesteren.

– Har fått tidenes budsjett

Regjeringen mener fortsatt den vil greie målet om 1.000 flere politiansatte innen utgangen av året.

Ulf Leirstein (Frp) i justiskomiteen på Stortinget sier norsk politi aldri er blitt tilført mer penger.

– Politiet har fått tidenes budsjett. Hvis de ikke har penger til stillinger, har de brukt de økte midlene til noe annet, hevder han.

Stortingsrepresentant Irene Johansen (Ap) mener det er betenkelig at tallene fra regjeringen og tallene fra politidistriktet er så motstridende.

– Det viser, som mange har påpekt, at det blir mer penger til politiet sentralt og mindre til distriktene slik Frp lovte. Det er merkelig i det som er en fanesak for Frp, mener hun.