Nyheter

Holdt fengslet tross asyl

Moss tingrett har holdt den kurdiske opposisjonspolitikeren Mustafa Sarikaya varetektsfengslet i nesten fire måneder. Norge bidrar til å kneble ytringsfriheten, mener Kurdistan kulturforening.

Den tyrkiske politikeren med kurdisk bakgrunn skulle etter planen delta på et seminar i Oslo 31. januar. I stedet ble han pågrepet da han ankom Moss lufthavn Rygge, etter anmodning fra Tyrkia. Der er han nemlig tiltalt for brudd på terrorloven.

Det var Kurdistan kulturforening som hadde invitert Sarikaya til det politiske seminaret. Ifølge foreningens talsperson i saken, Seher Aydar, er han forfulgt av tyrkiske myndigheter på bakgrunn av sitt politiske ståsted. Fengslingen er helt urimelig, mener Aydar.

– Han ble arrestert fordi Tyrkia vil det. Dette er deres måte å slå ned på all opposisjon på, og dessverre bidrar Norge til dette akkurat nå. Det er helt utrolig at Norge setter norsk og internasjonal rett til side og handler etter Tyrkias anmodning, sier hun.

– Det begynner å bli tydeligere og tydeligere at dette ikke lenger er et juridisk spørsmål. Han er en politiker som hatt fått politisk asyl i Europa, men som likevel sitter fengslet i Norge når det ikke er grunnlag for det, legger hun til.

Vil ha mer dokumentasjon

Sarikaya har vært varetektsfengslet siden 28. januar i år. Dette har blitt begrunnet i Moss tingrett med at de ønsker mer dokumentasjon på at han har fått innvilget asyl i EU-landet Kypros, noe han selv har hevdet fra dag én. Dersom det viser seg å være sant, vil Sarikaya være beskyttet gjennom både flyktningkonvensjonen og utlendingsloven.

Arild Humlen, mannens forsvarer, undrer seg over at tingretten har sådd tvil om asylspørsmålet.

– Politiet er sikre på at han har asyl. De har asylvedtaket og reisebeviset han har som flyktning. Det er uomtvistet at han har fått asyl på Kypros og helt merkelig å mene noe annet, sier han.

I går framla han dokumentene i Moss tingrett og ba om å få Sarikaya løslatt mot meldeplikt. Aktor Nina Marthinsen godtok ikke forsvarerens ønske – under tvil, vel å merke.

– Vi har hele tida vært av den oppfatning av siktede har asylstatus på Kypros. Det er selve grunnlaget som det har vært ønske om å få innhentet, sa hun.

Men Moss tingrett ga forsvareren medhold og løslot Sarikaya mot daglig meldeplikt.

Forfølgelse

Sarikaya flyktet fra Tyrkia i 2010. I 2012 ble han fengslet i Italia etter samme krav om utlevering fra Tyrkia som i dag.

– Da brukte de fire dager på å løse saken. Nå har Norge sittet og holdt på ham siden januar, sier Humlen oppgitt.

Han mener det er åpenbart at saken fra Tyrkia handler om politisk forfølgelse.

– Dette er en forlengelse av ytringsfrihetsknebling, sier han.

Selv motstrider Sarikaya at han har bedrevet terrorvirksomhet, men kun vanlig politisk aktivitet.

– Norge nyter stor respekt når det gjelder folkerett. Jeg ønsker at denne situasjonen tar slutt, sa han under gårsdagens fengslingsmøte.

Ekspert tror Sarikaya risikerer tortur i hjemlandet Tyrkia

– Grunnen til at jeg måtte forlate Tyrkia var fordi jeg mistet retten til å drive fri politikk, sa den siktede i Moss i går.

Det har tidligere i saken blitt fremlagt beviser fra Tyrkia som blant annet skal knytte Mustafa Sarikaya til Abdullah Öcalan, grunnleggeren av terrororganisasjonen PKK. Dette var en av grunnene til at Moss tingrett tidligere konkluderte med at det fortsatt var skjellig grunn til å mistenke Sarikaya for involvering i terrorvirksomhet.

Nerina Weiss, forsker tilknyttet stiftelsen Fafo, stusser over at det norske rettssystemet tar stilling til terrortiltalen, ettersom Norge ikke regner PKK som en terrororganisasjon annet enn gjennom EU.

– Gitt at anklagene fra Tyrkia er sanne og Sarikaya har gått fra å være en legal til illegal politiker, er det interessant at Norge selv ikke har kriminalisert PKK, påpeker hun.

Weiss tror framtidsutsiktene til den etterlyste mannen er dystre dersom han blir utlevert til Tyrkia.

– Han kan forvente seg en lang fengselsstraff hvis han kommer tilbake. Hvorvidt han vil bli torturert er ikke så lett å si. Fysisk tortur er ikke like utbredt som på 90-tallet, men det er på vei tilbake, særlig blant politiske opponenter.

Hun tviler ikke på at Sarikaya blir forfulgt av tyrkiske myndigheter på bakgrunn av politikk fremfor ulovligheter.

– De siste årene har vi sett at det har blitt mer vanlig å bruke terroranklagelser mot politiske opponenter i Tyrkia. Det betyr at terrorloven ikke bare blir brukt mot personer som kjemper med våpen, men også med ord, forteller forskeren.

Hun tror saken mot Sarikaya rører ved høyere makter enn Moss tingrett.

– Norge er med i NATO og NATO trenger Tyrkia mer enn noensinne, både for å krige i Syria og ikke minst for å håndtere flyktningkrisen. De strekker seg langt for å gjøre Tyrkia fornøyd og ha et godt forhold til landet, sier hun.

Den tyrkiske ambassaden besvarte ikke Dagsavisen Moss Dagblads henvendelse i går.

Mer fra Dagsavisen