Gjelden ble for stor

Hvem: Mari Finstad (44)

Hva: Fungerende styreleder i Moss rideklubb

Hvorfor: Etter å ha slitt økonomisk i lang tid er rideklubben nå konkurs.

Moss rideklubb har 50-årsjubileum i år, men nå er dere konkurs. Hvordan har det kommet til dette?

– Moss rideklubb har slitt økonomisk i en lang periode. Vi gikk på en smell i en rettssak for et par år siden, og etter det har klubbøkonomien vært stram. Vi har rett og slett balansert på en knivsegg i lang tid. Så hadde vi narasin-saken i februar i år, hvor noen av hestene på Mossemarka ridesenter ble forgiftet. Det medførte tapte inntekter, mange komplikasjoner og syke hester. I sum har dette blitt for mye for oss.

Hvordan er stemningen i klubben nå?

– Folk er triste og veldig lei seg. Det er en stor sorg, og vi er satt ut. Mange i klubben har vært aktive lenge, og mange har lagt ned mye arbeid.

Hva er det som skjer rent praktisk nå?

– Ved en konkurs er det nå bostyrer som har overtatt administrasjonen og det som finnes ellers. Blant annet pågår det nå en budrunde på de seks skolehestene våre. Vi som sitter i styret, eller som var i styret, prøver å sende ut informasjon til våre medlemmer om hvordan de skal forholde seg til situasjonen, muligheter som finnes, og kontakt med klubbryttere. De fleste som har hatt stallplass har nå flyttet andre steder, og de få som står igjen på senteret har det også ordnet seg for. Vi har 350 medlemmer, så det er mye jobb.

Hvordan så det økonomiske bildet ut forut for konkursen?

– Klubben hadde ved konkursen en kortsiktig gjeld på 1,5 millioner og en langsiktig gjeld på 8 millioner. Vi hadde nå ingen mulighet til å innfri den kortsiktige gjelden som hadde forfalt, og heller ingen anledning til å betale avdragene på det langsiktige lånet. Vi hadde med andre ord et stort behov for kapitalinnskudd for å kunne drive videre. Av verdier har jeg ikke helt oversikt nå. Det er noen verdier i boet, men ikke nok til å dekke gjelden.

Hvordan har dere jobbet i tida fram mot konkursen?

– Tiden har vært preget av veldig mye jobb. Vi har snakket med leverandører og kommunen. Vi har samtidig snudd og vendt på kroner og øre for å komme fram til løsninger. Men vi har sett at gjeldstyngden er for stor.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har lest veldig mange bøker, så det er vanskelig å velge én.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må ha vært bestefaren min. Han var en person som alltid stilte opp og som jeg kunne prate med. Og den gang visste han jo alt!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det må være at jeg har litt temperament.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er ikke så ofte jeg gjør det, men da blir det kanskje noen innkjøp jeg ikke burde gjort.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det må være urettferdighet mot barn.

Er det noe du angrer på?

– Jeg vet ikke. I den situasjonen vi er i nå kan man jo angre på det meste.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli mannen min.