Fra sot til gulrot

Det har nemlig styringsflertallet i Moss (H, Frp, V, Krf og MDG) blitt enige om. De varsler at de vil sette av en halv million kroner til formålet i deres justerte utgave av kommunebudsjettet for det kommende året.

Fra før har de allerede satt av 1,3 millioner kroner i årlige driftsmidler til Moss Turnforening, slik at de kan skaffe seg en egen turn- og basishall.

Den nye bevilgningen betyr at inntil 100 husstander i kommunen vil kunne dra nytte av støtteordningen. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Partiene håper alle de 500.000 kronene blir brukt opp.

– Det er viktig at vi ikke bare setter krav, men også kommer med gulrøtter som dette. Hvis det blir en suksess, vil vi fortsette med ordningen, sier Anne Bramo (Frp).

Påvirker miljøet

Fordelene med å bytte ovn er mange, mener politikerne i posisjonen.

– Dette er først og fremst bra for lufta. Vi vil unngå det som skjedde i fjor, sier Jonas Sjolte, gruppeleder i MDG.

Han sikter til da det ble målt så høye verdier av svevestøv forrige vinter at barn og eldre med luftveis-, hjerte- og karsykdommer ble oppfordret til å holde seg inne.

Anders Nilsen, Key Account Manager i Nordpeis, tror 100 peiser vil utgjøre en forskjell i Moss.

– Det er en betydelig reduksjon å bytte fra ikke-rentbrennende til rentbrennende. Dette vil helt sikkert merkes, mener han.

Langt etterslep

En rentbrennende ovn gjør at i veden brenner lenger og mer effektivt. Det merkes på vedforbruket.

– Jeg byttet for noen år tilbake og merket stor forskjell, forteller Sindre W. Mork (V).

Styringspartiene påpeker at det er viktig med gode panteordninger også, slik at folk skroter de gamle ovnene og ikke bare selger dem videre.

I 1998 kom det krav om at alle ovner som selges i Norge skal være rentbrennende. Har du kjøpt en vedovn etter det, er du dermed allerede sikret. Det anslås likevel at rundt halvannen million ovner i norske hjem og hytter fortsatt er av den gamle typen.