Et skogens skattkammer

Det kunne vært starten på en av C.S. Lewis’ kjente romaner om det hemmelige landet Narnia – eller begynnelsen på skogseventyret kunstnerne Astri Tonoian og Mona Grønstad har skapt sammen med femte- og sjetteklassinger fra Reier, Refsnes og Ramberg skoler i Albyskogen denne våren.

Det knaser i kvister og rasler i tretoppene når vi beveger oss innover i den vårgrønne bøkeskogen. Regnet har akkurat sluttet, bakken er våt.

– Vær stille. Lytt til skogen, oppfordrer Grønstad.

Vi tar til venstre. Tidligere i vår var det fullt av grønn, uberørt mose her. Det var før grupper på 20 ivrige skolebarn inntok skogen.

– Her har vi hatt klasserommet vårt, forteller Tonoian.

Den vanskelige tida

Kunstprosjektet har vært en del av den kulturelle skolesekken til Jeløy-elevene, og er et samarbeid mellom Punkt Ø, Moss kommune og kunstnerne. Temaet de har jobbet med, er «tid».

– Det er så abstrakt at selv voksne ofte har vanskeligheter med å fatte hva tid egentlig er, sier Grønstad.

Hun og Tonoian har jobbet mye med å sette i gang ungenes forestillingsevne. Men hvordan forestiller man seg egentlig konseptet tid? Og ikke minst, hvordan lager man kunst av det?

– Vi har forsøkt å sette i gang tankeprosesser ved å stille spørsmål som «hvordan kan vi se at noe er gammelt eller nytt?», og «hvordan så mennesker ut før i tida, i forhold til nå»? Det har vi gjort for å skape noen holdepunkter, slik at det blitt lettere å tenke både bakover i tid, men også framover, forklarer kunstnerne.

Fellesskapet

Etter å ha snakket, stilt og svart på spørsmål, observert og reflektert, har femte- og sjetteklassingene bidratt til å lage en installasjon som skal stå i Albyskogen og symbolisere nettopp «tid».

– Alle har bidratt til ett og samme prosjekt. De har gjort et stykke arbeid, og neste gang de har kommet hit, har de sett hvordan både tida og innsatsen fra fellesskapet har gjort at installasjonen har endret seg, forteller Tonoian.

Hun er også opptatt av tid fra et annet perspektiv: Kunst i naturen der folk ferdes blir også en markør for tida; ved at kunsten endres med årstider, ved at den etter hvert blir en nærmest integrert del av naturen, og – kanskje viktigst – at den får forbipasserende til å stoppe opp, bruke tid på å undre seg, stille spørsmål og observere omgivelsene sine.

– Barn får sjeldnere og sjeldnere mulighet til slike naturopplevelser. Det er ikke deres egen skyld, men de voksnes. Foreldrene jobber og jobber, og barna bruker skjermen til å underholde seg med, påpeker formidlingsleder Anja Bjørshol hos Punkt Ø på Alby.

– Derfor oppfordrer vi alle til å ta turen til Albyskogen og lete etter kunsten – som befinner seg litt utenfor allfarvei, sier hun.

Akkurat hva skolebarna har laget, får du se hvis du leter ...