Nyheter

Et folkestyrt, demokratisk land

1914 var det store jubileumsåret. Da var det 100 år siden grunnloven fra Eidsvoll og Mossekonvensjonen gjorde Norge til et «folkestyrt, demokratisk land».

Bilde 1 av 3

Av Oddvar Aasen

Riktignok i personalunion med Sverige. Det ble feiret, men det kom likevel litt malurt i begeret. 15. mai ble jubileumsutstillingen åpnet på Frogner, og statsminister Gunnar Knudsen uttalte at den politiske himmel var mer skyfri enn på mange år. Midt i juli ble alle tiders regatta, «Europa-uka», holdt i Horten. Det var en kjempesuksess. 31. juli brøt første verdenskrig ut etter at den østerriksk-ungarske tronarvingen og hans hustru var drept i et attentat i Sarajevo i begynnelsen av måneden.

Hvordan gjenspeilte dette seg i spaltene til den to år gamle sosialistiske avisen i Moss, «Moss Socialdemokrat». Vi skal ha avisens politiske ståsted i tankene. Den tids sosialister hadde en ganske annen oppfatning av samfunnet enn deres borgerlige motparter. Arbeiderbevegelsen i Norge var fortsatt i puberteten, 15 år etter at LO ble stiftet og 11 år etter at den første sosialisten ble valgt inn på Stortinget. Arne Magnussen, en intelligent og belest postfunksjonær med stor kulturell interesse, var året før blitt redaktør av Moss Socialdemokrat. Han delte sin tid mellom postkontoret, politiske møter og avisen. Det hadde han anledning til som innbitt ungkar, med en søster som stelte huset.

Først litt om Moss Socialdemokrat. Avisen kom ut to ganger i uka; onsdag og lørdag. Den var på fire sider, derav pluss/minus to sider med annonser. Prisen var 60 øre kvartalet. Teksten var i gotisk skrift, men noen overskrifter og de fleste annonsene var i grotesk skrift, som fortsatt brukes i dag. Kontoret lå i dagens Skoggata 10, i bunnen av Svaebakken. I nabogården lå trykkeriet, Carl Vong og Søn. Opplaget var 1200.

Den første lederen om jubileet i 1914 het ”Lockout og sympatistreik”. Skuddet i Buvika hvor en arbeider ble skutt av en streikebryter, fortalte om det høye konfliktnivået man gikk inn i jubileumsåret med. Mange oppfatter året som et krigsforberedelsesår, skriver Moss Socialdemokrat.

I hvilken grad arbeiderne i Moss skulle delta i 17. mai-feiringen i byen ble et stort spørsmål. Begrunnelsen var forsvarsbevegelsen som var startet, og den så sosialistene som farlig for landet. Nasjonaldagen skulle ikke brukes til slikt. Derfor ble det eget arrangement på Folkets Hus hvor Arne Magnussen og P.M. Tranpes snakket om fred og mot rustningene. Den kommunale feiringen gikk som vanlig med salutt og musikk i gatene, bekransning av Wulfsbergs bauta, festgudstjeneste, barnetog, folketog og fyrverkeri. I annonsen for Arbeiderpartiets arrangement sto det at man fra Folkets Hus kunne bivåne fyrverkeriet uten problemer.

Moss Socialdemokrat brakte et kort referat fra det offisielle programmet. Der het det at folketoget virket lite og matt, og at ordføreren holdt en høyst ordinær tale for dagen. Vise- ordfører Helly Hansen sa at man måtte legge ryggen til så det sved når det gjaldt byens fremgang. Det lovet Moss Socialdemokrat å minne om ved en passende anledning. Avslutningsvis sto det at dagen var preget av orden og edruelighet. I et leserinnlegg ble det beklaget at det bare var ett rødt flagg å se på flaggstengene på 17. mai. Det sto veteranen Hans Grimsrud for, på Skarremyren folkehager. Hvor var det røde flagg på Folkets Hus, ble det spurt?

Fri med lønn og gratis tur 15. mai åpnet jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania. Saken fikk en notis i Moss Socialdemokrat dagen etter. Inntil da hadde avisen bare brakt utstillingsmeldinger relatert til frister for levering av landbruksprodukter som skulle vises fram. Birøkterne ble spesielt utfordret. Jubileumsutstillingen var en meget stor nasjonal begivenhet, men det ser ikke ut til at avisens medarbeider besøkte den. Men flere bedrifter i byen ga sine ansatte fri med lønn, gratis transport og adgang til utstillingen, og det mente Moss Socialdemokrat var et eksempel til etterfølgelse.

I en leder minner avisen om at jubileet markerte 100 år med fred i Norge, og der sto det at fredens tanker og fredens sysler skal særprege den norske nasjon. Men det er ikke tilfelle, for rustningsfeberen herjer, bortsett fra i Det norske Arbeiderparti. I anledning jubileet ble alle kommuner utfordret til å lage sin egen jubileumsbok som fortalte om alt som rørte seg i kommunen. I Moss gikk oppdraget til rektor Jens R. Schreiner ved Den høgre skole. Moss Socialdemokrat ga boka, skrevet av deres partifelle, god og bred omtale.

14. august er Konvensjonsdagen i Moss. Moss Socialdemokrat gir dagen en nøktern omtale på en liten enspalter. Den lyder: I går var det 100 år siden konvensjonen ble avsluttet av Norge og Sverige. Konvensjonen ble sluttet på Konvensjonsgården på Verket, hvor kong Christian Frederik bodde. De svenske forhandlerne bodde i Gudegården, Nyquist nåværende gård.

Midt i oktober ble jubileumsutstillingen på Frogner lukket, og Moss Socialdemokrat spår at om 100 år vil det åpnes en ny utstilling for den slekt som da lever. Skribenten er imponert over maskinhallen hvor moderne maskiner produserer alt mulig til folkets beste. Slik lyder avslutningen på den korte artikkelen: «Utstillingen er lukket og arbeidets hverdag begynner igjen. Borgerpartiene har i det forløpne hundreår hatt ledelsen av landets næringsliv og politikk. Når neste landsutstilling åpnes, blir det landets arbeidere som åpner den. I den sosialdemokratiske republikk Norges navn!»

Dette sto det i en leder på første side. Mye tyder på at artikkelen ikke var skrevet av Arne Magnussen, for han var ivrig rojalist.

Kilder: Artikkelen er hentet fra Strandsitteren, magasinet til Moss Historielag.

Mer fra Dagsavisen