Nyheter

– En ny bussframtid er her

– Vi er positive til å ta i bruk førerløse busser, sier Cecilie Agnalt i Østfold Arbeiderparti. Hun er nestleder i samferdselskomiteen i Østfold fylkes­kommune, og i dag skal framtidas busstilbud diskuteres i komiteen.

– Førerløse busser? Det er vel bare en framtidsdrøm?
– Det kommer før noen aner det. Samferdselsdepartementet er i gang med en lovutredning som skal gjøre det tillatt med kjøretøy uten å ha en person som fører. Denne loven er ventet i løpet av 2017. Flere land er i gang med prøveprosjekter; blant annet Kina, Tyskland og Danmark. Og det skal nå utprøves i Norge. Med den teknologiske utviklingen som nå pågår på utallige felt er også dette med førerløse busser kommet veldig langt.
– Har dere ingen betenkeligheter?
– Jo. Vi er positive, men også skeptiske. Som politikere må vi vurdere sikkerheten og tryggheten for passasjerene. Vi må også se dette i et samferdselsperspektiv, og være sikre på at nye løsninger også gagner miljøet. Jeg ser for meg at førerløse busser er elektriske, og at de forårsaker mindre støy. Det er også et spørsmål om hva som skjer med bussjåførene som yrkesgruppe hvis dette kommer fullt, sier Cecilie Agnalt.

– Vil være i forkant

– Spørsmålet om førerløse busser rykker stadig nærmere, og vi må være i forkant av utviklingen. Derfor vil vi allerede nå diskutere fordeler og ulemper med å ta i bruk førerløse busser, sier Olav Moe (KrF), leder i fylkeskommunens Samferdselskomité.
– Vi må vurdere kvalitetsforskjellene på et busstilbud med sjåfør kontra de førerløse. Det er ikke aktuelt å gå på akkord med trafikksikkerheten, og det absolutt nødvendig at passasjerene opplever at busstilbudet er trygt, sier Olav Moe.

Litt mer skeptisk

Det er sivilingeniør Rolf Hagman fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) som skal innlede om førerløse busser og el-busser på dagens møte.
– Jeg er nok litt mer skeptisk til førerløse busser enn mange andre, sier Hagman.
Han ser ganske mange begrensninger når det gjelder sikkerhet og teknologi, og nevner et eksempel:
– Hvis det er glatt føre med snø og is og det førerløse kjøretøyet begynner å skli. Kan vi da være sikre på at datateknologien greier å håndtere en slik situasjon? Og hvor mange sikkerhetsopplegg må programmeres inn for at en førerløs buss skal være trygg i alle sammenhenger? Normalt vil en robot bli programmert til å stanse hvis det skjer uforutsette hendelser. Men da blir poenget med bussen borte, for meningen er jo at passasjerene skal kunne fra punkt A til punkt B, ikke at bussen skal stå stille av sikkerhetshensyn. Jeg tror nok at vi må vente minst i ti år på at det blir alvor av førerløse busser i noe særlig omfang i Norge, sier Rolf Hagman. Han forteller at optimismen likevel er stor i mange miljøer. Blant annet har kollektivselskapet Ruter i Oslo uttrykt ønske om å kjøpe 10–20 selvkjørende busser i 2017.

Fakta om førerløse busser

- For å lage en selvkjørende bussrute programmeres ruten inn i bussens kontrollsenter. Bussen kjører opp løypa en gang. Deretter blir ruten lagret i bussens datahukommelse.  
- Laser- og kamerabaserte sensorer skal fange opp hindringer, og sørge for at bussen stopper.
- Bussene som utprøves i Norge i dag har plass til 12 passasjerer.
- Pris for en buss er omkring 200.000-220.000 euro.
- Farten skal være maksimalt 40 km/t.
- Bussene overvåkes via GPS og sensorer som har en rekkevidde på 40 meter.
- I Norge samarbeider Ruter, Flytoget, Telenor, Acando og NHO Transport om å innføre førerløse busser.
(Kilde: TV 2).

Mer fra Dagsavisen